Skjønnlitteratur Kjendis Jesper Wung-Sung: «En annen gren» Den danske forfatteren Jesper Wung-Sung har gravd dypt i sin spesielle familiehistorie. I 1902 kommer hans egen oldefar til Danmark fra Kanton i Kina. Han treffer Ingeborg fra København. Det blir en fantastisk kjærlighetshistorie. Kjendis Heather Morris – «Søstre i soloppgang» Det er svært sjelden at tårene renner når jeg leser ei bok, men Heather Morris´ «Søstre i soloppgang» er noe av det styggeste og vakreste jeg har lest på aldri så lenge. Dette er ei fortelling man aldri glemmer. Kjendis Katja Oskamp: «Marzahn, Mon Amour» Dette er en «sjarmklump» av en bok. «Marzahn, mon amour» av tyske Katja Oskamp, ligner ikke noe jeg har lest før. Det er en fotpleiers fortellinger – om hennes kunder og hennes elskede Berlin og Marzahn – en drabantby fra DDR-tiden. J.M. Coetzee: «Polakken» Det er mer enn tjue år siden J.M. Coetzee fikk Nobelprisen i litteratur. Det er bare å slå fast at han i sitt åttifjerde år fortsatt fortsatt skriver intenst og godt. «Polakken» er en nytelse å lese. Selv om jeg ikke blir helt klok på hovedpersonen Beatriz. Lars Saabye Christensen: Herr Knapps uforrettede saker Ingen annen norsk forfatter kan klemme inn like mye sjarm, sorg, glede og livsvisdom på 143 små sider som Lars Saabye Christensen. Boken «Herr Knapps uforrettede saker» er en sånn bok. Vidar Sundstøl – «Dag fra natt» Vidar Sundstøl tar tak i deg fra side 1 i denne intense og sterke romanen på knappe 100 sider. Og han slipper aldri. Gwendolyn Brooks – «Maud Martha» Gwendolyn Brooks var knapt nok et navn for meg før denne lille romanen dukka opp. Nå kommer jeg i alle fall aldri til å glemme henne. Noe som passer under alle juletrær Nettavisens bokanmeldere har samlet sammen en fullspekket toppliste til siste litens julegaveinnkjøp. Jón Kalman Stefánsson «Gul ubåt» Islandske Jón Kalman Stefánsson har vært blant mine favorittforfattere i mange år nå. Denne fascinerende «sjølbiografien» sørger for at han fortsatt er det. Vetle Lid Larssen: DE STJERNEKYNDIGE De stjernekyndige» av Vetle Lid Larssen er en flott, spennende, menneskelig og herlig tjukk roman. En bok å rømme inn i og bli der i 560 sider. For eksempel i romjula. Du vil garantert ikke angre. Dette er noe så enkelt og samtidig vanskelig som god og underholdende litteratur! Rett og slett en knakende god roman. «Jeg plystrer i den mørke vinden»: TRIST PÅ ROMSÅS Maria Navarro Skaranger har høstet gode kritikker og litterære utmerkelser for bøkene sine. Særlig gjaldt det «Emily forever». Med høstens bok, «Jeg plystrer i den mørke vinden», bretter hun ut Sidsels liv i drabantbyen Romsås Dette er noe av det tristeste jeg har lest på lenge. Rett og slett nitrist. Og litt kjedelig. Tore Kvæven «Raudt støv» «Raudt støv» er Tore Kvævens tredje roman. Mange har med rette store forventninger etter hans to flotte historiske romaner «Hard er mitt lands lov» (2011) og «Når landet mørknar» (2018). «Raudt støv» er første bok i en trilogi fra år 2060. Etter min mening innfrir ikke Kvæven helt denne gang. Jojo Moyes Toner i natten Jeg rødmer lett og bryter sammen: «Toner i natten» er den første boka av Jojo Moyes jeg leser. Jeg er sikker på at jeg har gått glipp av mye storslagent på veien hit. Dette er nemlig intet mindre enn en stor opplevelse fra siden 1 til side 462. «Til våren»: Strålende historieforteller Om det er litteratur, musikk eller andre kunstuttrykk så er jeg alltid på leit etter gode historiefortellere. Anna Bache-Wiig viser seg å være en av det slaget. «Xiania»: Høyoktan-tekst Lotta Elstad skriver så det ryker av PC´en. Innimellom lukter det brent. Dette er høyoktantekst om både fattige, beinharde og mer luksuriøse liv i tjuetallets Kristiania eller Xiania som det kalles. Stikkord: Ulovlige fosterfordrivelser, forbudstid, spritsmugling og hovedpersonen Klaras mange vanskelige livsvalg. «Lungeflyteprøven»: Fantastisk og historisk – intet mindre Tore Renbergs roman «Lungeflyteprøven» er av typen jeg aldri kommer til å glemme. Vi snakker nemlig stor litteratur på så mange måter. Et mesterverk? Gjerne det! «Drømmenes sykkelregister»: Søt og sær Erlend Loe har skrevet en ganske sær og søt bok om Solveig. Hun drømmer at sykkelen hennes blir stjålet. Forsikringsselskapet vil ikke gjøre noe med det. Da lager hun «drømmenes sykkelregister». Men først blir hun forført av selveste Einar Tambarskjelve.. «Skråpånatta»: Mytting på sitt beste! Ja, boka er både nasjonalromantisk og rørende og sentimental. Ja, det er veldig mange personer å holde orden på. Og den er 576 sider lang. Likevel, «Skråpånatta» er en av høstens aller beste bøker. Mytting på sitt beste. Lars Saabye Christensen: «Vrakeren» – Stor romankunst fra den beste historiefortelleren Vigdis Hjorth: «Gjentakelsen»: Et mesterstykke Vigdis Hjorths roman «Gjentakelsen» er bare på 143 sider. Den er lest på fire – fem timer for de fleste. For bokelskere vil dette være de suverent best anvendte timene denne bokhøsten. Dette er et lite mesterstykke av en roman. Denne gang er det mor som får gjennomgå. Thomas Korsgaard: «En dag vil vi le av det» – Ikke noe å le av! Den unge geniforklarte danske forfatteren Thomas Korsgaard er ute med boka «En dag vil vi le av det» . Her fortsetter den intense elendighetsbeskrivelsen av oppveksten hans på landsbygda i Danmark. Igjen jubler store deler av anmelderkorpset over den dysfunksjonelle familien fra Nørre Ørum på Jylland. Men det er faktisk ikke mye å le av… «Nattravnen»: Ikke stø som Fjell Jan-Erik Fjell er ute med sin tiende bok om kriposetterforskeren Anton Brekke. I «Nattravnen» synes jeg ikke Fjell er like stø som han pleier å være. Anton er for utydelig. Løsningen på den tretti år gamle krimgåten er i tillegg for overraskende etter min mening. «Meredith, Alene»: En ny favoritt Skotske Claire Alexander debuterer med «Meredith, alene». Ikke så merkelig med andre ord at jeg ikke har lest henne før. Men jeg lover å følge henne tett i hennes videre forfatterskap. Debuten om ferden mot og muligens ut av ensomheten er nemlig mer enn lovende. «Lindebergevangeliet»: Oslo-historie på sitt tøffeste «Lindebergevangeliet» av Hans Christian Grønn er en roman om oppvekst og ungdomstid i drabantbyen Lindeberg i Groruddalen. Allerede i undertittelen på omslaget får vi et konsentrat av handlingen: «Alt skjedde som det står skrevet – Kors på halsen – Tre pucker i hjertet – Bror i døden». Dette er rett og slett en knallgod ungdomsroman. «Villa Art»: Ferien som sprakk Nyhetene flyter over om dagen om feriereiser til Rhodos og andre steder i og rundt Middelhavet som utvikler seg til mareritt. Ferien som Ingvild Solstad-Nøis skriver om i sin fjerde roman, «Villa Art», går heller ikke etter planen, men av helt andre grunner enn det som skjer i disse dager. «Ulvens lykke»: Sjarmerende og usentimental «Ulvens lykke» er mitt første møte med den italienske forfatteren Paolo Cognetti. Det skulle vise seg at det var på høy tid. «Skilsmissen»: Skilsmissekandidater, løp og kjøp Finnes det en oppskrift på en lykkelig skilsmisse? Jeg vet ikke, men svenske Moa Herngrens «Skilsmissen» er mer en oppskrift på det motsatte. Det både lyner og tordner i forholdet når en tilsynelatende super-vellykket Stockholmsfamilie går i oppløsning. «Den reisende»: Et sterkt og grusomt tidsbilde Den tyske og jødiske forfatteren Ulrich Alexander Boschwitz blei bare 27 år gammel. Han rakk å skrive «Den reisende» like etter krystallnattas grusomheter i 1938, men boka forsvant. Heldigvis har den blitt funnet igjen og uansett hvor ondt den gjør, så er den viktigere enn noen gang. «Detransition, baby»: Kvinner med baller Torrey Peters har fått en rekke prise for sin debutroman «Detransition, baby». Boka utropes av internasjonale anmeldere til en av årets mest hyllede romaner. Hovedpersonene er kvinner – de fleste med penis og baller. Er det nok til å skape en god roman i 2023? Selv om denne er lesverdig? «Din, Margot»: Kjærlighet og svik i DDR «Din, Margot» av den finske forfatteren Meri Valkama er en usedvanlig bok på mange måter. Om liv og død, foraktelig svik, voldsom kjærlighet og politikk – og om livet i det tidligere DDR. Som plutselig framstår i et klarere og mer forståelig lys. «Som vi forlater våre skyldnere»: Multikunstneren, historiefortelleren og stilisten Levi Henriksen er en mann med mange talenter. Hans ferske novellesamling «Som vi forlater våre skyldnere» bekrefter nok en gang at han er en historieforteller og stilist av rang. «Merking»: Fantastisk og skremmende Islandske Fríða Ísberg romandebuterer på et vis som plasserer henne på den aller øverste hylla blant nåtidens og fremtidens forfattere. «Merking» er en roman som både fascinerer og skremmer. «Jenta som fikk en stemme»: Ei flott stemme Den nigerianske forfatteren Abi Daré åpner opp dørene og sidene for et univers vi var stygt redd for fantes der ute. Heldigvis viser hun oss også at det er mulig å komme seg ut av skiten. «Du dro»: Balanse, fotball og død Før i tida var jeg fotballspiller, og i 1994 begynte jeg å spille for Molde Fotballklubb. Treneren, Åge Hareide, var kun 40 år gammel, men han hadde allerede lang fartstid i klubben. Det samme hadde legen, smølagutten Kjell Erik Strømskag. «Portrett av en brud»: En stor leseopplevelse Den britiske forfatteren Maggie O´Farrell har skrevet en historisk roman som kommer til å bli huska – lenge. «Hvis det skulle komme et menneske»: Fæl oppvekst – flott bok Thomas Korsgaard er den nye kongen av Danmark når det gjelder «feel bad litteratur». Han var bare 22 år gammel da «Hvis det skulle komme et menneske» gjorde braksuksess med en rå og ufiltrert beskrivelse av en oppvekst helt på siden av det ordinære danske samfunnet. «Lundin»: Om løgn og om Palme Tron Jensen har skrevet en roman som tar tak i deg på så mange vis og på så mange plan. Hva skal vi tro på? Hvem skal vi tro på? «Alt som er ødelagt»: Hjerteskjærende romankunst «Alt som er ødelagt» av irske John Boyne er en hjerteskjærende bok om hvordan hendelser under krigen kaster dramatiske skygger – selv om du er blitt 91 år gammel og mye er glemt av mange. Finnes det en grense for skyld og ansvar? Vinner på fall Arild Stavrum har markert seg på mange vis siden han slo gjennom som fotballspiller som en av de tre S-ene i Molde på 90-tallet. Etter at fotballskoa blei lagt på hylla, så har han tatt nye stor steg som forfatter og «Siste mann på rygg» er nok en seier – på fall. Sex and drugs and rock ´n roll «Skår» tar oss med til Los Angeles anno 1980 – med kjente steder som Beverly Hills og ørkenbyen Palm Springs. Etter 760 sider har vi kjørt milevis med fine biler, snorta noen kilo kokain , tygd i oss en solid dose valium og annet beroligende som vi har svelget med liter på liter med tequila, vodka og sjampisen Dom Perignon. Mens marihuana-røyken driver tjukk over eksklusive svømmebasseng og plener. Og noen av de unge vakre dør… Ren underholdning Det er en litterær begivenhet når Jojo Moyes kommer med en ny bok. Hun er gullkantet og forlagene slåss om å få gi ut bøkene hennes. Nå er «I dine sko» kommet. Og Moyes leverer som vanlig varene, uansett hva anmelderne måtte mene. Dette er ren underholdning. Litt morsom, men ingen humorbombe «Profeten og Idioten» er svenske Jonas Jonassons nye bok. Han slo skikkelig igjennom i 2010 med «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant» – Sveriges mest solgte bok dette året. Om å falle Ida Hegazi Høyer har med den flotte romanen «Kirurgen» gitt oss et sterkt bilde om det å være høy på seg sjøl og om fallet som er bortimot uunngåelig. En herlig roman For et år siden kom Valérie Perrins «Å vanne blomster om kvelden» og ble like godt fjorårets mest solgte bok i Norge. Nå er «De tre» ute i bokhandlene. Og det er bare å slå fast: Valérie Perrin har skrevet en herlig roman. Og en svært vakker bok. Fantastiske Jana Kippo har dratt hjem Karin Smirnoff er ute med tredje bok om Jana Kippo. Visstnok den siste. Jeg kjenner på en liten sorg. Skulle gjerne hatt flere burleske folkelivsskildringer fra den svenske landsbygda. Og mer av Jana Kippo, sinna og skarp som hun er.