Skjønnlitteratur

Tore Renbergs «Lorden» er en bok om snikende psykisk sykdom. Om å føle seg stadig mer fremmed i verden mens aldringen går sin gang. Dette er sterke saker.

Mange trodde de visste hvor de hadde Lars Saabye Christensen – enten i hans unike Oslo-univers eller i ei diktsamling med kloke underfundigheter. Så tar han oss med til et helt annet sted – til Romania!

«Den ingen ser» er en nifs og uhyre spennende thriller fra Terje Bjøranger. Her er det æresdrap, tvangsekteskap, trusler og vold. Som politiadvokat i Kripos vet Bjøranger mye om dette.

Hege Susanne Bergan har skrevet åtte noveller som i stor grad dreier seg om forholdet mellom foreldre og barn. Her finnes det påfyll for mange av oss.

Ketil Bjørnstad forteller oss nok en gang at han er utstyrt med store mengder empati og menneskeinnsikt. Med humor og alvor får vi følge Helga og Ruben i forsøket på å vekke kjærligheten til live – for andre gang.

Amerikanske Elizabeth Strout har de seineste par tiåra etablert seg helt der oppe blant verdens nålevende forfattere. Nå er endelig debuten hennes fra 1998 utgitt på norsk – også den er av typen strålende.

«Tranene flyr mot sør» er en rørende vakker og uhyre aktuell bok. En bok om alderdom og død, men også om barndom og ungdomsliv. En storslått roman mange av oss blir klokere av å lese.

Connie Barr har tatt steget fra å være TV-personlighet til å bli forfatter i voksen alder. Et stort og vanskelig steg, men Barr har greid det med bravur og vel så det.

Engelske Victoria Hislop er med god grunn et stort navn over hele verden. Med «Arven» kommer nok en bekreftelse på hvorfor.

Noen kommer snart til å betale 249 beskattede kroner for Thomas Korsgaards siste roman «Mente dere det». De bør få penga igjen! Eller, bedre: Les den i bokhandelen. Det tar ti minutter.

Godt skriver hun, Melissa da Costa. Og dypt tragisk og trist er starten på «Dagene som kommer» . I løpet av et år erstattes et depressivt mørke med strimer av lys. Fint å lese om, men er det troverdig?

«Makten og æren» er første bind i Henrik Langelands nye romanserie fra redermiljøet.

«Jævla menn» er en bemerkelsesverdig god roman. Den svenske debutanten Andrev Walden skriver om seg selv og sine sju fedre i løpet av like mange år. Det er en sår fortelling med massevis av svart humor.

De er diametralt forskjellige, kvinnene Siv og Jacqueline. Men trekkes mot hverandre med den sterke kjærlighetens magnetisme. Unn Conradi Andersen har skrevet en sterk roman om to dødsforelska damer og den vanskelige kjærligheten.

Kinesisk-fødte, men amerikanske Rebecca F. Kuang runder 28 år om noen dager. Nå har hun slått gjennom på verdensbasis – med sin femte roman.

Islandske Jón Kalman Stefánsson har vært blant mine favorittforfattere i mange år nå. Denne fascinerende «sjølbiografien» sørger for at han fortsatt er det.

De stjernekyndige» av Vetle Lid Larssen er en flott, spennende, menneskelig og herlig tjukk roman. En bok å rømme inn i og bli der i 560 sider. For eksempel i romjula. Du vil garantert ikke angre. Dette er noe så enkelt og samtidig vanskelig som god og underholdende litteratur! Rett og slett en knakende god roman.

Maria Navarro Skaranger har høstet gode kritikker og litterære utmerkelser for bøkene sine. Særlig gjaldt det «Emily forever». Med høstens bok, «Jeg plystrer i den mørke vinden», bretter hun ut Sidsels liv i drabantbyen Romsås Dette er noe av det tristeste jeg har lest på lenge. Rett og slett nitrist. Og litt kjedelig.

«Raudt støv» er Tore Kvævens tredje roman. Mange har med rette store forventninger etter hans to flotte historiske romaner «Hard er mitt lands lov» (2011) og «Når landet mørknar» (2018). «Raudt støv» er første bok i en trilogi fra år 2060. Etter min mening innfrir ikke Kvæven helt denne gang.

Jeg rødmer lett og bryter sammen: «Toner i natten» er den første boka av Jojo Moyes jeg leser. Jeg er sikker på at jeg har gått glipp av mye storslagent på veien hit. Dette er nemlig intet mindre enn en stor opplevelse fra siden 1 til side 462.

Om det er litteratur, musikk eller andre kunstuttrykk så er jeg alltid på leit etter gode historiefortellere. Anna Bache-Wiig viser seg å være en av det slaget.

Lotta Elstad skriver så det ryker av PC´en. Innimellom lukter det brent. Dette er høyoktantekst om både fattige, beinharde og mer luksuriøse liv i tjuetallets Kristiania eller Xiania som det kalles. Stikkord: Ulovlige fosterfordrivelser, forbudstid, spritsmugling og hovedpersonen Klaras mange vanskelige livsvalg.

Tore Renbergs roman «Lungeflyteprøven» er av typen jeg aldri kommer til å glemme. Vi snakker nemlig stor litteratur på så mange måter. Et mesterverk? Gjerne det!

Erlend Loe har skrevet en ganske sær og søt bok om Solveig. Hun drømmer at sykkelen hennes blir stjålet. Forsikringsselskapet vil ikke gjøre noe med det. Da lager hun «drømmenes sykkelregister». Men først blir hun forført av selveste Einar Tambarskjelve..

Ja, boka er både nasjonalromantisk og rørende og sentimental. Ja, det er veldig mange personer å holde orden på. Og den er 576 sider lang. Likevel, «Skråpånatta» er en av høstens aller beste bøker. Mytting på sitt beste.

Vigdis Hjorths roman «Gjentakelsen» er bare på 143 sider. Den er lest på fire – fem timer for de fleste. For bokelskere vil dette være de suverent best anvendte timene denne bokhøsten. Dette er et lite mesterstykke av en roman. Denne gang er det mor som får gjennomgå.

Den unge geniforklarte danske forfatteren Thomas Korsgaard er ute med boka «En dag vil vi le av det» . Her fortsetter den intense elendighetsbeskrivelsen av oppveksten hans på landsbygda i Danmark. Igjen jubler store deler av anmelderkorpset over den dysfunksjonelle familien fra Nørre Ørum på Jylland. Men det er faktisk ikke mye å le av…

Jan-Erik Fjell er ute med sin tiende bok om kriposetterforskeren Anton Brekke. I «Nattravnen» synes jeg ikke Fjell er like stø som han pleier å være. Anton er for utydelig. Løsningen på den tretti år gamle krimgåten er i tillegg for overraskende etter min mening.

Skotske Claire Alexander debuterer med «Meredith, alene». Ikke så merkelig med andre ord at jeg ikke har lest henne før. Men jeg lover å følge henne tett i hennes videre forfatterskap. Debuten om ferden mot og muligens ut av ensomheten er nemlig mer enn lovende.