Skjønnlitteratur «Lungeflyteprøven»: Fantastisk og historisk – intet mindre Tore Renbergs roman «Lungeflyteprøven» er av typen jeg aldri kommer til å glemme. Vi snakker nemlig stor litteratur på så mange måter. Et mesterverk? Gjerne det! «Drømmenes sykkelregister»: Søt og sær Erlend Loe har skrevet en ganske sær og søt bok om Solveig. Hun drømmer at sykkelen hennes blir stjålet. Forsikringsselskapet vil ikke gjøre noe med det. Da lager hun «drømmenes sykkelregister». Men først blir hun forført av selveste Einar Tambarskjelve.. «Skråpånatta»: Mytting på sitt beste! Ja, boka er både nasjonalromantisk og rørende og sentimental. Ja, det er veldig mange personer å holde orden på. Og den er 576 sider lang. Likevel, «Skråpånatta» er en av høstens aller beste bøker. Mytting på sitt beste. Lars Saabye Christensen: «Vrakeren» – Stor romankunst fra den beste historiefortelleren Vigdis Hjorth: «Gjentakelsen»: Et mesterstykke Vigdis Hjorths roman «Gjentakelsen» er bare på 143 sider. Den er lest på fire – fem timer for de fleste. For bokelskere vil dette være de suverent best anvendte timene denne bokhøsten. Dette er et lite mesterstykke av en roman. Denne gang er det mor som får gjennomgå. Thomas Korsgaard: «En dag vil vi le av det» – Ikke noe å le av! Den unge geniforklarte danske forfatteren Thomas Korsgaard er ute med boka «En dag vil vi le av det» . Her fortsetter den intense elendighetsbeskrivelsen av oppveksten hans på landsbygda i Danmark. Igjen jubler store deler av anmelderkorpset over den dysfunksjonelle familien fra Nørre Ørum på Jylland. Men det er faktisk ikke mye å le av… «Nattravnen»: Ikke stø som Fjell Jan-Erik Fjell er ute med sin tiende bok om kriposetterforskeren Anton Brekke. I «Nattravnen» synes jeg ikke Fjell er like stø som han pleier å være. Anton er for utydelig. Løsningen på den tretti år gamle krimgåten er i tillegg for overraskende etter min mening. «Meredith, Alene»: En ny favoritt Skotske Claire Alexander debuterer med «Meredith, alene». Ikke så merkelig med andre ord at jeg ikke har lest henne før. Men jeg lover å følge henne tett i hennes videre forfatterskap. Debuten om ferden mot og muligens ut av ensomheten er nemlig mer enn lovende. «Lindebergevangeliet»: Oslo-historie på sitt tøffeste «Lindebergevangeliet» av Hans Christian Grønn er en roman om oppvekst og ungdomstid i drabantbyen Lindeberg i Groruddalen. Allerede i undertittelen på omslaget får vi et konsentrat av handlingen: «Alt skjedde som det står skrevet – Kors på halsen – Tre pucker i hjertet – Bror i døden». Dette er rett og slett en knallgod ungdomsroman. «Villa Art»: Ferien som sprakk Nyhetene flyter over om dagen om feriereiser til Rhodos og andre steder i og rundt Middelhavet som utvikler seg til mareritt. Ferien som Ingvild Solstad-Nøis skriver om i sin fjerde roman, «Villa Art», går heller ikke etter planen, men av helt andre grunner enn det som skjer i disse dager. «Ulvens lykke»: Sjarmerende og usentimental «Ulvens lykke» er mitt første møte med den italienske forfatteren Paolo Cognetti. Det skulle vise seg at det var på høy tid. «Skilsmissen»: Skilsmissekandidater, løp og kjøp Finnes det en oppskrift på en lykkelig skilsmisse? Jeg vet ikke, men svenske Moa Herngrens «Skilsmissen» er mer en oppskrift på det motsatte. Det både lyner og tordner i forholdet når en tilsynelatende super-vellykket Stockholmsfamilie går i oppløsning. «Den reisende»: Et sterkt og grusomt tidsbilde Den tyske og jødiske forfatteren Ulrich Alexander Boschwitz blei bare 27 år gammel. Han rakk å skrive «Den reisende» like etter krystallnattas grusomheter i 1938, men boka forsvant. Heldigvis har den blitt funnet igjen og uansett hvor ondt den gjør, så er den viktigere enn noen gang. «Detransition, baby»: Kvinner med baller Torrey Peters har fått en rekke prise for sin debutroman «Detransition, baby». Boka utropes av internasjonale anmeldere til en av årets mest hyllede romaner. Hovedpersonene er kvinner – de fleste med penis og baller. Er det nok til å skape en god roman i 2023? Selv om denne er lesverdig? «Din, Margot»: Kjærlighet og svik i DDR «Din, Margot» av den finske forfatteren Meri Valkama er en usedvanlig bok på mange måter. Om liv og død, foraktelig svik, voldsom kjærlighet og politikk – og om livet i det tidligere DDR. Som plutselig framstår i et klarere og mer forståelig lys. «Som vi forlater våre skyldnere»: Multikunstneren, historiefortelleren og stilisten Levi Henriksen er en mann med mange talenter. Hans ferske novellesamling «Som vi forlater våre skyldnere» bekrefter nok en gang at han er en historieforteller og stilist av rang. «Merking»: Fantastisk og skremmende Islandske Fríða Ísberg romandebuterer på et vis som plasserer henne på den aller øverste hylla blant nåtidens og fremtidens forfattere. «Merking» er en roman som både fascinerer og skremmer. «Jenta som fikk en stemme»: Ei flott stemme Den nigerianske forfatteren Abi Daré åpner opp dørene og sidene for et univers vi var stygt redd for fantes der ute. Heldigvis viser hun oss også at det er mulig å komme seg ut av skiten. «Du dro»: Balanse, fotball og død Før i tida var jeg fotballspiller, og i 1994 begynte jeg å spille for Molde Fotballklubb. Treneren, Åge Hareide, var kun 40 år gammel, men han hadde allerede lang fartstid i klubben. Det samme hadde legen, smølagutten Kjell Erik Strømskag. «Portrett av en brud»: En stor leseopplevelse Den britiske forfatteren Maggie O´Farrell har skrevet en historisk roman som kommer til å bli huska – lenge. «Hvis det skulle komme et menneske»: Fæl oppvekst – flott bok Thomas Korsgaard er den nye kongen av Danmark når det gjelder «feel bad litteratur». Han var bare 22 år gammel da «Hvis det skulle komme et menneske» gjorde braksuksess med en rå og ufiltrert beskrivelse av en oppvekst helt på siden av det ordinære danske samfunnet. «Lundin»: Om løgn og om Palme Tron Jensen har skrevet en roman som tar tak i deg på så mange vis og på så mange plan. Hva skal vi tro på? Hvem skal vi tro på? «Alt som er ødelagt»: Hjerteskjærende romankunst «Alt som er ødelagt» av irske John Boyne er en hjerteskjærende bok om hvordan hendelser under krigen kaster dramatiske skygger – selv om du er blitt 91 år gammel og mye er glemt av mange. Finnes det en grense for skyld og ansvar? Vinner på fall Arild Stavrum har markert seg på mange vis siden han slo gjennom som fotballspiller som en av de tre S-ene i Molde på 90-tallet. Etter at fotballskoa blei lagt på hylla, så har han tatt nye stor steg som forfatter og «Siste mann på rygg» er nok en seier – på fall. Sex and drugs and rock ´n roll «Skår» tar oss med til Los Angeles anno 1980 – med kjente steder som Beverly Hills og ørkenbyen Palm Springs. Etter 760 sider har vi kjørt milevis med fine biler, snorta noen kilo kokain , tygd i oss en solid dose valium og annet beroligende som vi har svelget med liter på liter med tequila, vodka og sjampisen Dom Perignon. Mens marihuana-røyken driver tjukk over eksklusive svømmebasseng og plener. Og noen av de unge vakre dør… Ren underholdning Det er en litterær begivenhet når Jojo Moyes kommer med en ny bok. Hun er gullkantet og forlagene slåss om å få gi ut bøkene hennes. Nå er «I dine sko» kommet. Og Moyes leverer som vanlig varene, uansett hva anmelderne måtte mene. Dette er ren underholdning. Litt morsom, men ingen humorbombe «Profeten og Idioten» er svenske Jonas Jonassons nye bok. Han slo skikkelig igjennom i 2010 med «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant» – Sveriges mest solgte bok dette året. Om å falle Ida Hegazi Høyer har med den flotte romanen «Kirurgen» gitt oss et sterkt bilde om det å være høy på seg sjøl og om fallet som er bortimot uunngåelig. En herlig roman For et år siden kom Valérie Perrins «Å vanne blomster om kvelden» og ble like godt fjorårets mest solgte bok i Norge. Nå er «De tre» ute i bokhandlene. Og det er bare å slå fast: Valérie Perrin har skrevet en herlig roman. Og en svært vakker bok. Fantastiske Jana Kippo har dratt hjem Karin Smirnoff er ute med tredje bok om Jana Kippo. Visstnok den siste. Jeg kjenner på en liten sorg. Skulle gjerne hatt flere burleske folkelivsskildringer fra den svenske landsbygda. Og mer av Jana Kippo, sinna og skarp som hun er. Flott miljøroman Kerstin Ekman er en av Sveriges store forfattere. Det er ikke annet enn imponerende at hun fortsatt leverer bøker som engasjerer og kommenterer tiden vi lever i. I august fyller hun nemlig 90! En trist historie «Du er min historie» er en velskrevet roman. Den er Trine-Lise Ryghs andre. Denne boka er så trist og til tider stillestående at den nesten skylder energi. Den er, for å si det med Ari Behns novellesamling: Trist som faen! Det betyr ikke at den er dårlig. Koffert, vin og sprit Ulf Breistrand har en bred bakgrunn som forfatter, regissør og dramaturg, først og fremst i TV, teater og filmbransjen. Med debutromanen «Alt han opplevde i Portugal» beveger han seg over i en ny sjanger – en slags psykologisk «roadmovie» av en bok der viktigste element er en gammel koffert. Pluss ganske store mengder vin og sprit! Sjarmerende lys i høstmørket Levi Henriksen er heimstaddikter og verdensborger. Det meste av det han skriver lukter og smaker av Kongsvingertraktene og de uendelige skogene langs den lange grensen mot Sverige. Og det gjelder hvor han enn befinner seg i verden. Høstens bok er en litterær selvangivelse der han på sjarmerende vis forteller om sitt liv, sin musikk, sitt liv og sitt forfatterskap. Trist at dette er siste bok Så er den her, tredje og siste bok i Kirsti Kristoffersens triologi om fjortisene Karoline og Mathias. Og som to ganger før må jeg som anmelder ty til barnebarnet på tolv og et halvt. Som sjuendeklassing er hun i kjernegruppa og slukte de to foregående bøkene, «Kjendiscrush» og «Kjendiskjæreste» Og noe dårligere er tydeligvis ikke bok nummer tre, «Kjendisgossip»! En verdig og sterk leseropplevelse Så kommer det nok en bok om krigen i Norge. Roy Jacobsen gir med «De uverdige» et fantastisk bilde av et miljø og en tid som ikke alle kjenner i dag. Artig om sexleketøy «Underliv» er Bjørn Vatnes fjerde roman. Undertittelen er «Den erotisk-økonomiske oppvåkninga i det som før het Våg kommune, nå opptatt ved makt i det ålesundske imperium». Dette er en lettlest bok som har en humoristisk side man ikke skal kimse av i disse tider. Ikke minst takket være et parti dildoer … Den tynne linja Forskjellen mellom suksess og total kollaps er sjølsagt enorm. Jens M. Johansson beskriver dette i sin nye roman på et mesterlig vis – med humor, satire og det djupeste alvor. En soleklar sekser Kan en bestefar og et barnebarn bli enige om hvor god en typisk ungdomsbok er? Vanligvis pleier Molly og jeg å bli enige. Ikke så langt unna med «Kjendiskjæreste» heller. Men det ble tautrekking så det holdt. Molly smeller nemlig til med en soleklar sekser. Bestefar er mer forbeholden og lander egentlig på en god firer, kanskje en femmer. Skremmende, men for lang «Til Paradis» er en omfangsrik bok på 730 sider. Den er en slags tre for prisen av en – boka er nemlig delt i tre tjukke deler. Hver av dem kunne ha vært en selvstendig roman. God litteratur – svart som natta Karin Smirnoff er en glimrende romanforfatter som har skrevet en uhyre interessant triologi fra et svensk bygdemiljø der dårlig økonomi, incest, vold, fyll og faenskap er dagligdags. Kort sagt det amerikanerne kaller «trash» – søppel! En perle av en roman «Utfor» er et firkantdrama der kompisene Nisse og Zak (Nils og Zacharias) treffer venninnene Nora og Ester. Året er 1960 , de er femten og det er duket for ung, famlende kjærlighet og brennende forelskelser, eksistensiell angst og personlig og politisk frigjøringskamp. Og angst for atom-trusselen. I tillegg er boka et lysende portrett av et Oslo på tidlig 60-tall. Summen er etter min mening en perle av en roman. Hurra for fjortiskjærligheten «Kjendiscrush» er første bok i kjendiskjæreste-triologien om fjortisen Karoline. Karoline med K, som hun kaller seg. Det er sommerferie og Karoline og venninnen Emma har spennende ferieplaner. Litt for spennende for Karolines foreldre som raskt bestemmer noe ganske annet for henne. Alle valgene – alle livene Den engelske forfatteren Matt Haig åpner opp mange dører og får oss til å tenke mange nye tanker. Ei ny, stor og overraskende stemme Det er ingen bombe at Lars Elling kan male fantastiske bilder, men at han kan gjøre det med ord som i sin debutroman «Fyrstene av Finntjern» kommer som en stor og svært hyggelig overraskelse.
